Tekster

Hjernespinn

Jeg har hjernespinn i mitt stille sinn
Vil storme ut en dør, lukke opp en grind
Vekk fra denne byens klamme klør
Til et sted hvor roser aldri dør

Møt meg der du veit klokka ni, min venn
Vi tar et tog, ser oss aldri tilbake igjen

Midt i livet, sku’ jo vært så klok
Har rota rundt i livets kokebok
Rastløsheten er min følgesvenn
Har oppnådd mangt, men mista alt igjen

Møt meg der du veit klokka ni, min venn
Vi tar et tog, ser oss aldri tilbake igjen

Det handler om å følge en drøm
Forsøke å finne en mening
Ha’kke mere tid å miste
Så mye jeg skulle ha gjort
Sku’ gjerne ha gjort det fort
Kall meg dum og naiv
Men la meg få leve…mitt eget liv

Nå går jeg rundt og grubler, tida går
Med høyoktan i hue, snart er det vår
Min fastlege er Regent Alkohol
Bakom horisonten fins en ny sol

Møt meg der du veit klokka ni, min venn
Vi tar et tog, ser oss aldri tilbake igjen

Og hvis dette toget går til englenes land
Jeg håper du husker meg som en ærlig mann

Tårer av frykt

Kom hit, bekjenn dine synder
Spre dem omkring
Tårer på ditt kinn
Men du skjønner ingenting
Dine tanker i eksplosjon
Prøver latter i desperasjon

Og du gråter tårer av frykt

Lidenskap er din djevel
Som du tilber hver en dag
Som en mygg mot et lys
Du kjenner varmens drag
Du vrir på ord, du slipper ingen inn
Alle vet du har lengsel i ditt sinn

Og du gråter tårer av frykt
Ja du gråter tårer av frykt

Det vises i ditt blikk
Dine øyne er som glass
Har sett det hele tida
Nå faller alt på plass
Du søker alltid etter bedre vær
Men si meg hvem du er

Og jeg ser deg gråte tårer av frykt
Ja du gråter tårer av frykt
Ja du gråter tårer av frykt
Ja du gråter tårer av frykt

Fullmånen over Balberg

Vinden tusler rolig over bygda i kveld
Tida har tatt fri
Drømmer flyr på vinger mot et annet sted
Til en annen tid
Hjernen slapper av
Langt fra mas og kav

Og jeg ser fullmånen over Balberg
Dagen er på hell
Elva renner stille
Sen fredagskveld
Ølen bruser villig
Og ingenting er bedre enn
Kjenne livet leve en varm sommerkveld

Fjellet har sett tidens vinger suse forbi
Årtusener uten ord
Sola er dets søster, månen dets bror
Søsken av vår jord
De er frender som gir meg ro
Nære venner, alltid tro

Refreng

Hjernen slapper av
Langt fra mas og kav

Refreng

Hun forandret mitt liv

Fra en fjern horisont
kom hun seilende til min havn
Va’kke forberedt på besøk fra en annen kyst
Denne flodbølge av liv og lyst

Sakte la hun sin hånd over min
Hun forandret mitt liv
Fra den dag hun kalte meg ”sin”
Forhekset, dum og naiv

Satt fast i mitt eget nett                                                                        
av fornektelse og skam
Hennes blikk, som sol i azurblått hav
Dro meg inn i et malstrømsnav

Sakte la hun sin hånd over min
Hun forandret mitt liv
Fra den dag hun kalte meg ”sin”
Forhekset, dum og naiv

Prøvde meg på enda en løgn
Ble bare et nytt langt farvel
En linedanser mellom fiksjon og fantasi
Et nytt kapittel i min elegi

Sakte la hun sin hånd over min
Hun forandret mitt liv
Fra den dag hun kalte meg ”sin”
Forhekset, dum og naiv

Sang til en venn

Det starta med en ferd      
En tur med livets båt
Du var kaptein
Jeg var lettmatros

Vi stakk til havs
Vinden tok oss langt
Friheten var vår Gud
Galskap vår trøst

Men skjæret det var hardt
Skuta den gikk ned
Kapteinen stod til rors
Mens båten sank

Jeg svømte til land
Fikk stagga den sultne ulv
Du ble igjen
På åpent hav

Og du drikker for mye
Du elsker for lite
Du er en av dem som for alltid må slite
Hvor går du nå?

Du kjente de trampa
Da de gikk over liket
Nå føles det tungt å måtte bære det sviket
Hvor går du nå?

Noen er født til kamp
Andre reiser lett
For deg var det krig
Kjemp til siste mann

Jeg kan huske at vi lo
Av pene menneskers ro
Vi trodde vi hadde kontroll
Men hvem ler nå?

Refreng x 2 

Hvis jeg kunne starte i dag på ny

Blått regn faller i kveld
Over sinn, over by
Kunne gitt alle penger som fins
Hvis jeg kunne starte i dag på ny

Ord som kom i affekt
Tårers salt ved morgengry
Kunne reist helt dit verden tar slutt
Hvis jeg kunne starte i dag på ny

Gi meg bare èn enkelt dag
Vil endre sagt, vil endre gjort
Åh, jeg lover å forandre meg
Mine laster skal vaskes bort

Tidens elv renner fort
Bønner rettes mot sky
Håper at ett mirakel vil skje
At jeg får starte i dag på ny

Hvis jeg kunne starte i dag på ny

Kilden

Lyd av regn som faller
Lukt av fuktig jord
En søvnig dag møter natta
To kjente langs samme spor

Tid kan ingen stoppe
Rom kan ingen se
Du fantes i dem begge
En verden var fylt av fred

For vi to fant livets kilde
I en jungel full av trær
Smakte den søte smaken
Av lidenskapens bær

Vi søkte mening
Hjerter trengte fri
Vi møttes langs sjeleveien
Rett sted, til feil tid

Nå hvisker vinden
Sangen om oss to
Mens natta gjemmer kilden
Og mitt sinn trenger ro

For vi to fant livets kilde
I en jungel full av trær
Smakte den søte smaken
Av lidenskapens bær

Ja vi to fant livets kilde
I en jungel full av trær
Kjente med hele kroppen
Hva kjærligheten er

Fandens blues

Jeg løy og bedro deg
Knuste hjerter langs min vei
På jakt etter lykka
Fjell etter fjell jeg besteg

Men Fanden han satt der
På toppen og venta
Fliret var hånlig og han sa:
”Jasså din luring, du tror du kan vinne.
Du vet vel hvor jeg kommer fra?”

Jeg gikk ned i kjeller’n
Vrengte sjela i en stol
En mann i hvit frakk, han sa:
”Nå er du fri fra ormebol”

Men Fanden han hang der
I hornet på veggen
Fliret var hånlig og han sa:
”Jasså din luring, du tror du kan vinne
Du vet vel hvor jeg kommer fra?”

Jeg dro med et romskip
Gikk i Armstrongs fotefar
Endelig frihet!, trodde jeg
Langt fra helvete det bar

Men Fanden han satt der
På månen og venta
Fliret var hånlig og han sa:
”Jasså din luring, du tror du kan vinne
Du vet vel hvor jeg kommer fra?” – hahaha.

De fire årsider

Som en maidag i sol, med hvitveis og vår
Slik ser jeg ditt hår
Og når jeg har gått langt, i tanker og mil
Du gir meg ditt smil
Og jeg kjenner det på deg, jeg vet hvem du er
Du er mitt fyr i livet
Gir lys i all slags vær

Når sommer’n er her, og du tripper på tå
Du er vakker som få
Når vi nyter vår vin, er i ett med alt
Dine lepper smaker som salt
Og du kjenner det på meg, du vet hvem jeg er
Du er mitt fyr i livet
Gir lys i all slags vær

Og når høsten stormer inn, skogen skifter klær
Jeg føler din varme som ild mot min hud
Min kjære hjertens kjær

Når sola gir håp, og vinter’n har tapt
Nytt liv til alt som er skapt
Vi fylles av fryd og du griper min hånd
For alltid troskaps bånd
Og du kjenner det på meg, ja du vet hvem jeg er
Du er mitt fyr i livet
Gir lys i all slags vær

Du er mitt fyr i livet
Gir lys i all slags vær

Jeg tror ikke lenger

Vi la ut fra Island, i mars førtito
Atten år gammal, mor gråt da jeg dro
Murmansk var målet, skuta het Thor
Lasten var hellig, våpen om bord

Tyskerne kom, altfor fort
Tenkte på døden, skjøv tankene bort
Kapteinens brøl: ”alle mann på dekk”,
Torpedoen traff, skuta sprang lekk

Vi lå der i havet, blant olje og blod
Jeg så døde folk, klær og sko
Når jeg tenker tilbake fra denne stol
I live, et mirakel på jord!

Men jeg tror ikke lenger, jeg vet mer og mer
Jeg ser, jeg ser, jeg ser
Mens dagene kommer og dagene går
Jeg ber, jeg ber, jeg ber
At vi snart lærer, av historiens gang
Krig er djevelens sang

Jeg hadde flaks, fikk reddet mitt skinn
Men hendelsen la seg på hjerte og sinn
For granatsjokk dreper igjen og igjen
Mine tre beste venner kom aldri hjem  

Freden den kom med feiring og flagg
Jeg husker jeg mønstret mine fineste plagg
Men ingen ville snakke med dekksgutten Pål
En krigsseilers innsats gav ingen skål

Nå sitter jeg her i mitt nittiende år 
Tida kan aldri lege mine verkende sår
For har du sett helvete på åpent hav  
Tar du din sorg med i din grav

Refreng:  Og…

Men jeg tror ikke lenger, jeg vet mer og mer
Jeg ber jeg ber jeg ber

Dine hjerteslag

Avisa kom på døra                              
Kaffen er snart klar
Ute faller lett snø
Skjuler fotefar
Peisen spraker bedre                          
Enn den noen gang har gjort
Denne dagen skal ikke gå fort

Ett år har gått siden verden aldri blir som før
En kald dag i november
Falt din tyngste bør
Jeg holdt deg hardt i hånda
Da pusten stilna av
På vei mot nye hav

Dine hjerteslag var leia
Ditt hjertelag var greia
Så de svake der hvor andre
Hasta fort forbi
Dine hjerteslag var leia
Ditt hjertelag var greia
Ditt hjerte banker ikke mer

Vi hadde våre fighter
Strie som vi var
Diskuterte verden
Fant vel ingen svar
I bånn lå alltid humor (og)
Rettferdighetens tørst
I krigen gikk du først

Ha takk du skogens konge
Elvebreddens mann
Naturen gav deg roa
Ly fra tidens tann
I kveld forteller trærne
Sagaen om ditt liv
Mens elva krummer siv

Refreng

Når natta bringer stillhet
Kommer du til meg
I mørkets lune hender
Minner om deg
Du gav meg selve livet
Det dyreste av alt
Større enn jordas salt

Refreng

Og livet lever

Jeg reiser fra byen i kveld
fram mot den nye horisont
Stjerner ser på, mens jeg pakker en stund
Legger minner helt i bunn 

Natta skjuler mine planer
I mørke finnes ingen spor
Småbydyret, det spiste seg mett
Jeg lå på dyrets asjett  

Men livet det lever
Tida den går sin gang
Det er en lang vei fram
Finnes ingen retrett
Livet det synger sin sang

Jeg tar det første tog som ruller
På vei til Kristiania
Bohemens tanker, de rir i mitt sinn
Finner Grand og tusler inn

Oda Krogh hun ler i hjørnet
Monsieur Munch, han tar en drink
Jæger skriker, og Strindberg er full
Gamle Bjørnson er et null

Refreng (Og…)

Jeg tar en dram, må roe nerver
Absinten lindrer mine sår
Den grønne djevel går på tærne i kveld
Vil gjerne ha meg for seg selv

Refreng (Mens…)

Refreng  (Ja….)

Jeg tror Gud er her i kveld

Nære venner, i sjeldent lag
Bålet varmer blant kalde drag
Vinden synger en rolig sang
Skogen hviler før soloppgang


Tanker vandrer, praten går
Minner strømmer fra ungdoms vår
Tida stopper i ett sekund
Lufta dirrer av høytidsstund


En spesiell følelse av nærhet
Av jord, ild, luft og vann
Noe rører hjertets strenger
Setter sjelen i brann
Jeg lurer nok meg selv, men jeg...
… tror Gud er her i kveld


Noe lusker i busk og kratt
Hvem er ute en sådan natt?
Alle sanser er på vakt
Var det vinden eller åndemakt?


En spesiell følelse av nærhet
Av jord, ild, luft og vann
Noe rører hjertets strenger
Setter sjelen i brann
Jeg lurer nok meg selv, men jeg...
… tror Gud er her i kveld


To krigere på broket vei 
Livets lodd for deg og meg
Ikke vær redd, min beste venn
I natt hyler vi mot månen igjen


Livets kilde, dødens hånd
Bindes sammen av sterke bånd
Gode stunder på lik frekvens
Stiller psykens abstinens


En spesiell følelse av nærhet
Av jord, ild, luft og vann
Noe rører hjertets strenger
Setter sjelen i brann
Jeg lurer nok meg selv, men jeg...
… tror Gud er her i kveld

Flammen som brenner

Hør her min stundesløse venn
Du er på plyndringstokt igjen
Jakter på livet langs din veg
Stemmer i hodet plager deg


Du gløder varmt av ulevd liv
Rispes av lidenskapens kniv
Betaler kunstens tunge pris
Kler deg naken, ber om ris


For det er flammen din som brenner
Den gnistrer i ditt bryst
Den lar deg være seiler
På vei mot en ny kyst
Du er lanterna gjennom natta
Når mørket siger på
Uten mennesker som brenner
Vil verden gå i stå


For du leter etter noe som kanskje ikke fins
Vår tids Don Quijote, en pasjonens pris
Rettferdighet, som du elsker dette ord
Jeg løfter mitt sverd som din våpenbror 


Jeg ser ditt ansikt og ditt blikk
Preget av Jantelovens stikk
Du mangler ved til livets bål
En sliten kriger langt fra mål


Men fortsett ferden langs din lei
Ditt store hjerte viser vei
Når dine ord i lufta flyr
Så er du sannhetens martyr


For det er flammen din som brenner
Den gnistrer i ditt bryst
Den lar deg være seiler
På vei mot en ny kyst
Du er lanterna gjennom natta
Når mørket siger på
Uten mennesker som brenner
Vil verden gå i stå

Et par ting om livet

En regntung kveld i november, tror det var i nittisju
Livet var på villspor, det var altfor sent å snu
Vonde minner og venner begravd på flaskens bunn
Jeg famlet på dypt vann, måtte komme meg på grunn


Tok bussen ned til byen, det enkleste av valg
Mitt hjerte var i fri flyt, min sjel var solgt på salg
På det mørkebrune vannhull traff jeg en gammal mann
Hans navn var Henrik Klausen, og hans øyne stod i brann


(Han sa:) Jeg skal fortelle deg et par ting om livet
en dag banker det på din dør
Det spør ikke om du er hjemme
det driter i hva du gjør
Og hvis du tror du har full kontroll
og aldri har gjort en feil
Så skal jeg fortelle deg et par ting om livet
en dag kommer det med fulle seil


Klausen felte en tåre, og sa: ”Jeg hadde alt!
Så kom nordavind og høst, vinter og snøen falt
Min engel dro med vinden, jeg så henne aldri mer
Jeg døde litt den dagen, nå tar jeg ting som de skjer”


(Han sa:) Livet har lært meg mye, om folket langs mitt spor
Har du sølvskje i munnen, står egoet ditt i flor
Du glemmer dine røtter, og hvem du skylder en takk
Når du står ved en grav, hva hjelper vel fint snakk?


Jeg skal fortelle deg et par ting om livet
en dag kommer det på besøk
Det spør ikke om du er hjemme
Og du står der som en gjøk
Og hvis du tror du har full kontroll
og aldri har gjort en feil
Så skal jeg fortelle deg et par ting om livet
En dag kommer det med fulle seil
En dag kommer det med fulle…

Jeg vandrer med deg

Kom sett deg ned min elskling,
jeg trenger deg under mitt pledd
Natta kommer sigende,
og jeg er liten og redd
Det fantes en tid da jeg var langt fra mitt hjerte
En rømling i livet, kjente bare smerte
Du gav meg håp da alt var svart


Vi skuer utover havet
der frihet og lengsel rår
Månen er vår doktor
gnir salve på gamle sår
Jeg var nede på bånn, hvor kun ufisk svømmer
Kikka mot toppen, mot lys og nye drømmer
Du rakte ut hånda, dro meg opp


Jeg vandrer med deg
Du vandrer med meg
Sammen skal vi finne
en veg


Mens jorda snurrer langsomt
mot evighetens tid
Så takker jeg min skaper
For at jeg vant i lotteri
Du tilgir meg for mine mangler
Åpner din favn selv etter mine rangler
Nå drikker vi vin, og ler av alt


Jeg vandrer med deg
Du vandrer med meg
Sammen skal vi finne
en veg


Du gir meg din ly     
for regn og kald blest
I mørket,
ser vi hverandre best


Du stiller stormen når høsten kommer 
Din varme tryller vinter om til sommer
Du gir meg ro, vet hvem jeg er  


Jeg vandrer med deg
Du vandrer med meg
Sammen skal vi finne
en veg
Du gir meg din ly     
for regn og kald blest
I mørket,
ser vi hverandre best

Lyden av natta

Det er mørkt og kaldt
En sirene hyler svakt
Det er lyden av natta


Gud, for et bråk
Er det naboens fyll og ståk?
Det er lyden av natta


I de mørke timer blir en voksen mann til en gutt
Jeg ser fabeldyr på veggen, min angst er akutt


Å men jeg, jeg har deg
Som losen på min vei
Du gir meg sjelefred
Når tanker vil av sted
Jeg er trygg om jeg hører lyden av natta


Plutselig et skrik
Er det mord eller svik?
Det er lyden av natta


Mens en ny dag gryr i øst
Hørs en kjøters rustne røst
Det er lyden, lyden av natta


Og når natta synger på sin aller siste sang
Er jeg dypt takknemlig, for en ny soloppgang


For jeg, jeg har deg
Som losen på min vei
Du gir meg sjelefred
Når tanker vil av sted
Jeg er trygg om jeg hører lyden av natta
Jeg er trygg med lyden av natta

Jeg vet hvordan du har det

Ser ham traske rundt i hver en by i hvert et land
En sulten ulv langs en øde strand
En flyktning i sitt eget liv, en drøm var der en gang
Porten til lykken den er trang


Ser henne på hjørnet, det er hun med blikket ned
En såret fugl som aldri kan få fred
Hun vet hun er på ville veier, men vil så gjerne opp
Hver dag sier motet stopp


Og jeg vet hvordan du har det
Kjære søster, kjære bror
Du bærer rundt på skammen
For de som sitter ved de duka bord
Du prøver å bevare en smule stolthet i deg selv
men jeg vet at tårer faller på puta i kveld


Nå kjemper du for livet på giftens galei
Løgner og ran var jo aldri deg
Noen timers søvn gir deg tankefri
Men snart er en vakker natt atter forbi


Du la så mye penger ned i livets pokerpott
satsa alt, men satt med dårlig kort
Det er kaldt hele året når livet er på snei
Og pene folk snur seg langs din veg


Og barndommens skratt og lek, hvor er den nå?
Svaret vil du aldri få
Nå ror du minnenes båt på det stormfulle hav
Lasten er tung, alt er et kav


Ja, jeg vet hvordan du har det
Kjære søster, kjære bror
Du bærer rundt på skammen


For de som sitter ved de duka bord
Du prøver å bevare en smule stolthet i deg selv
men jeg vet at tårer faller på puta i kveld
Ja, jeg vet at tårer faller på puta i kveld

Gå for alltid langs min sti

Kjære, kom over hit, ta min hånd
Jeg har det vondt jeg lider sånn
I en verden full av strid
Lån meg av din tid
Ingenting skal bryte våre bånd
Kjære, kom over hit, ta min hånd


Kjære ta meg hjem fra min exil
La oss fjerne alt av tvil
Glemme ondskap for en stund
Møtes munn mot munn
La oss fjerne alt av tvil
Kjære ta meg hjem fra min exil


For jeg har vært ute om vinter’n
Flakka hvileløst omkring
Med jakka full av lengsler
Har hatt alt men ingenting
Åhh, du er den som jeg har venta på
Du er den som jeg har venta på


Kjære, gå for alltid langs min sti
Hold meg fast, sett meg fri
Uten deg blir veien tung
Gjør meg evig ung
Hold meg fast, sett meg fri
Kjære gå for alltid langs min sti
Kjære gå for alltid langs min sti

Frihetens pris

Mange sier de har en drøm om å være fri
Vil så gjerne følge sine dype lengslers sti
Snakker så romantisk om å reise verden rundt
Bryte opp fra alt, det skal visst være så sunt
Men det finnes en pris blant alle fine ord
Dine røtter går dypere enn du tror


Før du legger ut mot det lovede land
Ta noen råd fra en brennemerket mann
Pakk din bagasje, dra før hanegal
På veien må du krysse den dypeste dal
Om natta tenker du: hva har jeg gjort?
Rettrett er umulig, alt gikk jo så fort


Frihetens pris er den høyeste som fins
Den tømmer din kropp for all kraft
Ditt hjerte blir stekt på samvittighetens bål
Til blodet pipler som saft
Du gjemmer deg for folk på gata
Ser demoner komme din veg
Frihetens pris er den høyeste som fins
Den kan ta livet av deg


Jeg vil ikke skremme eller rakke ned
På de som vil dra fordi de mangler sin fred
Når hverdagens murer blir høye som fjell
Og angsten i kroppen den murrer hver en kveld
Da har du intet valg du må dra dit du ser
Hold hodet ditt høyt når ulvene ler   


Og hvis du når helt dit hvor din sjel finner ro
Så tar vi oss en dram og synger begge to
Da slipper du å angre på et gamlehjem
Blant de som ikke dro, og aldri kom frem


(Men husk at…)

Frihetens pris er den høyeste som fins
Den tømmer din kropp for all kraft
Ditt hjerte blir stekt på samvittighetens bål
Til blodet pipler som saft
Du gjemmer deg for folk på gata
Ser demoner komme din veg
Frihetens pris er den høyeste som fins
Den kan ta livet av deg
Ja den kan ta livet av deg

Og sola går sin gang

Bak et tre står en liten gutt
Tygger innbitt på et strå
Ser de voksnes verden suser forbi
Vil så gjerne forstå
I sitt hode gjemmer han en hemmelig drøm
Om den dagen han blir stor
Han skal reise langt til et annet land
Lukta av havet er stram
Og sola går sin gang


Gutten grubler, mangler ro i sinn 
Noe gir ham ikke fred
For, visse ting her i livets gang
Kan han ennå ikke se
Hvorfor tårer faller på mødrenes kinn
Når kvelden senker sitt slør
Hvorfor fedrene drikker seg fra gård og grunn
Demper uro med taushet og dram
Og sola går sin gang


År har gått, og en gutt har blitt mann
Livets elv renner fort
Han står i regnet, undres på mangt
Sagt er sagt og gjort er gjort
Torpederes av minner fra barndommens land
Lukta av gress og jord
Husker turer med far og bror i skog og mark
Varmen i mors trygge fang
Og sola går sin gang


Tider som var, kommer aldri igjen
Gammel blir aldri ung
Livet er en reise, mot en endestasjon
Lasten blir ofte for tung


Det er sent, en mann har blitt far
Står ved senga og ser ned
På neste ledd, som sover så godt
Mot nye drømmer, nye mål
For slekt skal følge slekters gang
Håp skal tennes på ny
Bare jord, sol og måne er evighet
Livet er skjørere enn glass
Og sola er kun gass…

Langsomme dager

I skumringstimen sitter jeg her aleine
Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil
Tanker skal få vandre i ukjent lende
Stillheten er min trauste frende


Jeg vil kjenne på savn, tenke tilbake
Ta meg et glass eller ti for tider som var
Rydde litt i mitt brokete sinn
Uten å slippe uvedkommende inn


Å, disse langsomme dager,
Stunder som kom og gikk
Lite visste begge vi to
At det var tida vi fikk


Jeg tenker på deg, en tåre faller
Ord som falt, hvor kom de fra?
De stakk meg som ti kniver i hjertet
Jeg prøver å forstå inniblant smerte


For vi to, vi skulle jo vinne landet
Vi skulle løpe, sveve og gå på vannet
Men nissene på lasset fulgte med
Snart var vi på vei til hvert vårt sted


Å, disse langsomme dager,
Stunder som kom og gikk
Lite visste begge vi to
At det var tida vi fikk


For bare hjertet mitt og du
Bare savnet mitt og du
Skal få komme inntil meg i natt


Det fins en ro her i ensomhetens favn  
Vonde tanker gis en fredfull havn   
Sorteres og legges bak lås og slå   
Jeg trenger ingen her akkurat nå

  
Åh, gi meg langsomme dager
Øyeblikk som kommer og går
La meg leve, hyle, elske og tro
Så jeg kan møte enda en vår


La meg leve, hyle, elske og tro
Så jeg kan møte enda en vår